Jeg ser at det er satt i gang en prosess for å få Sigrid Undset saligkåret. Det er nettopp boken hennes, Helgener (i Aschehougs samlevolum), jeg har begynt å lese nå. De nordiske helgenene våre er mange: Sankta Sunniva, Hellig Olav, Sankt Hallvard, Sankt Magnus Orknøyjarl, Sankt Øystein (erkebiskop Øystein Erlendsson av Nidaros), Sankt Thorfinn (biskop Torfinn av Hamar) og pater Karl Schilling – den norske barnabittpresten som levde på 1800-tallet, og som senere ble saligkåret. I tillegg skriver Undset om Ramón Lull (Raimundus Lullus), filosofen, mystikeren og misjonæren fra Mallorca, samt den hellige Angela Merici, grunnleggeren av ursulinnene.
I disse biografiene kombinerer Undset kildekritisk historiekunnskap og dyp innsikt i norrøn middelalder med sin egen personlige, katolske teologi. Hun skildrer ikke helgenene bare som mytiske eller opphøyde figurer, men som historiske mennesker som kjempet med sin samtids realiteter og etiske valg.
Jeg må tilstå at Sigrid Undset som forfatter aldri har vært en favoritt hos meg. Jeg har begynt på både Kristin Lavransdatter og Olav Audunssøn, men fant stilen tung og gammelmodig. Kanskje vil det endre seg nå. Gjenbruksbutikkene er fulle av uleste og uåpnede verk; jeg kom lykkelig hjem med Undsets samlede, og sender en vennlig tanke til vedkommende som, uvisst av hvilken grunn, anskaffet bokverket, satte det inn i bokhyllen, aldri åpnet en eneste bok og til slutt dumpet det på gjenbruken.
Takk Gud for gjenbruk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar