I dag har jeg fullført digitaliseringen av bind 5 av P.A. Munchs mastodontverk "Det norske Folks Historie" som ble utgitt i åtte bind i perioden 1852–1863 - etter to måneders daglig innsats. Kap. 1-28 er så langt publisert på Heimskriingla.no , de resterende kapitlene blir publisert fortløpende etter hvert som jeg får lest korrektur. Jeg visste da jeg begynte på dette store prosjektet at det ville bli nærmest altoppslukende, samtidig som min beundring for P.A. Munchs ufattelige innsikt og kunnskaper, for ikke å snakke om hans ufattelige arbeidskapasitet, er større enn noensinne. Jeg har arbeidet mye med hans mangehånde verk. Men det tok nok også livet av ham. Munch ble funnet sittende død ved arbeidspulten, midt i sine studier og skrivevirksomhet, 56 år gammel.
"Det norske Folks Historie", Norges historie frem til 1397, er basert på et nitidig arbeid hvor Munch lette frem, samlet og tilrettela kildemateriale i form av avskrifter og trykte publikasjoner, sagautgaver, lovtekster og diplomer. Om tilblivelsen av Det norske Folks Historie forteller hans biograf Christopher Brinchmann i boken "National-forskeren P. A. Munch, hans liv og virke" (1910):
"Natalia, nu skal jeg skrive Norges historie" — saa lød en sommerdag i 1851 professor Munchs frydefulde hilsen til hans hustru, idet han kom vandrende hjem fra universitetet til deres daværende hjem ute paa gaarden Smedstad i Vestre Aker, ret op for Bygdø.
Nu staar de der i vore hylder de otte svære bind paa tilsammen over 6000 tætte sider. Munchs Norgeshistorie indeholder saavel den sammenhængende skildring av tildragelser og tilstande som hans paavisninger av hvad han bygger paa av iagttagelser og følgeslutninger. I dette sit store hovedverk fandt granskeren, just som han var naadd frem til fuld modenhet, anledning til at konstruere en hel bygning hvori han kunde føie sine indvundne resultater ind hver paa sit rette sted som led i en samlet plan. Og planen blev en streng gjennemførelse av det nationale norrønaprincip, som en alsidig og dypt søkende forskning gjennem eggende og styrkende strid hadde indforlivet i hans sind som et stykke av ham selv.
Med beraad hu tømret han sin fædrelandshistorie fra grunden av, omfar paa omfar, nov for nov, op til det store rummelige hus, hvor han drømte sig og sit folk hjemme som i den arvede fædrene bolig:
"Jeg har med flid kaldt verket ´det norske folks´, ikke ´Norges´, eller ´Norges riges´, eller ´Norges kongers´ historie. Det var min hensigt at levere en saavidt tro og fuldstændig fremstilling ei alene av landets politiske eller ytre, men og av folkets indre historie, av folkelivet i dets utvikling og fremskridning; ei alene av fyrsternes, men og av folkets egne bedrifter. Jeg har derfor ikke utelukkende kunnet holde mig til nordmændene i Norge, men har ogsaa maattet forfølge deres og deres efterkommeres skjæbne hvor de har nedsat sig utenfor Norge, saalænge som de har vedlikeholdt den norske nationalitet."
Vi har set Munch tegne det første omstændelige og nøiagtige generalkart over fædrelandet; med sit literære hovedverk kan man sige at han med samme omhu kartlagde nationens fortid — hver holme, hvert fjeld, hver bæk vilde han ogsaa her ta med for at skape det levende totalbillede og gjøre saavel helheten som mangfoldigheten til det yderste anskuelig og uomtvistelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar