Søk i denne bloggen

Populære innlegg

Bloggarkiv

onsdag 12. august 2026

Ole Bull og andre fantaster i "vikingland": Når fantasien når uante høyder


 Norumbega Tower i Weston, Massachusetts. Postkort fra 1905.

Den amerikanske dikteren Longfellow, i sin samtid viden berømt for sitt romantiske dikt om den store irokeserhøvdingen Hiawatha (som i parentes bemerket var redusert til en ganske harmløs figur i min barndoms Donald-blader som Lille Hiawatha), for ikke å snakke om "The Skeleton in Armor", en romantisk skildring av funnet av et skjelett i rustning som ble tolket som en "vikingprins",  skulle snart få selskap av en kar med enda villere ideer om vikingtiden i Amerika - Eben Norton Horsford (1818-1893). Han var en amerikansk forsker som underviste i jordbrukskjemi ved Lawrence Scientific School ved Harvard fra 1847 til 1863. Senere ble han kjent for et revolusjonerende nytt bakepulver, sin interesse for vikingbosetninger i Nord-Amerika, og de monumentene han bygde til minne om Leiv Erikson. I tillegg fikk han et professorat i kjemi og ble også innvalgt som medlem av American Philosophical Society.

Da han en kveld gikk på konsert for å høre den verdensberømte norske fiolin-virtuosen Ole Bull (1810-1880), som selv var litt av en fantast, ble Horsford nærmest besatt av en mani. Ole Bull var nemlig hellig overbevist om at Leiv Eiriksson hadde grunnlagt det magiske kongedømmet Norumbega i New England.

Selv hadde Ole Bull opprettet sitt eget rike i USA: Oleana. Oleana var en bosetning i Potter County, Pennsylvania, sørøst for byen Coudersport, grunnlagt i 1852. Det første året slo noen hundre norske emigranter seg ned i området, og Ole Bull hadde store planer for koloniens fremtid. På det meste besto bosetningen av cirka 700 personer, inkludert noen dansker og svensker. Det ble bygd boliger, veier, sagbruk og møller, og Bull lot også oppføre en sommervilla kalt "Valhalla". Etter hvert viste det seg imidlertid at jorden var lite egnet for jordbruk, og høsten 1853 måtte koloniseringsforsøket avsluttes. De fleste av kolonistene flyttet videre vestover til Wisconsin, men noen ble værende i Oleana.

Møtet mellom Ole Bull og Horsford, som fant sted i kjølvannet av konserten, skulle få de selsomste konsekvenser. Horsford ble fullstendig fengslet av Ole Bulls utlegninger om Leiv Eiriksson og det magiske kongedømmet Norumbega. Han satte seg fore å bevise at Leiv Eriksson hadde seilt opp Charles River og utforsket Charles River-bassenget, som dekker mange mil av det østlige Massachusetts. Her satte han i gang arkeologiske utgavninger, ut fra den overbevisning om at de norrøne sagaene beskrev spesifikke steder i nettopp dette området, og fant da også det han hevdet var vikingerelikvier. Han mente også å utlede norrøne ord som opphav til de innfødte indianernes lokale stedsnavn.

Etter hvert begynte Horsford også å publisere bøker og skrifter om sine teorier om Norumbega, og reiste monumenter til vikingenes ære i Cambridge, Weston og Boston. Horsford toppet det hele med å bygge et tårn i 1889 på nettopp det stedet der han mente at Leiv Eiriksson hadde bygget en festning - Norumbega Tower.

Tårnet ble reist i Weston, Massachusetts ved samløpet av Stony Brook og Charles River, og er tolv meter høyt, sammensatt av murt stein med en spiralformet steintrapp. Det finnes naturligvis ingen bevis, hverken arkeologiske eller andre, som støtter påstanden om at det fantes norrøne bosetninger noen som helst steder i New England. Men Horsford var overbevist om at det østlige indianske ordet norumbega", som har blitt tolket som den generelle regionen som nå er kysten av New England, var avledet fra "Norvega". En steinplakett på tårnet knytter det til norrøne oppdagere fra de islandske sagaene. Horsford trodde Norumbega var Vinland, noe han ikke hadde fysiske bevis for å bevise. Konstruksjonen av tårnet ble fullført fire år før Horsfords død.

Horsfords tro og byggingen av tårnet påvirket navngivningen av Norumbega Park, et velkjent rekreasjonsområde som ligger på den andre siden av elven i Newton, som var i drift fra 1897 til 1964. Tårnet var i høyeste grad med på å endre måten amerikanere så på norrøn historie og "vikingenes" innvirkning på Nord-Amerika.

Det var tre fantaster som møttes - Horsford, Ole Bull og poeten Henry Wadsworth Longfellow. Over en bedre middag sammen med Longfellows svoger Thomas Gold Appleton drøftet de reisingen av en statue av Leiv Eiriksson i Boston. Statuen ble bestilt av den kvinnelige billedhuggeren Anne Whitney, visstnok finansiert av Horsford. Skulpturen ble avduket i 1887 med en parade i byen, med tale av guvernøren. En kopi ble plassert i Juneau Park i Milwaukee, der vikingene etter Horsfords mening også angivelig hadde nådd frem.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar