I Vik i Sogn finner man tre ikke så rent lite fantastiske monumenter over 1800-tallets drøm om det norrøne: den gigantiske statuen av Fridtjof den frøkne (omtalt i egen artikkel her på bloggen), og to spektakulære rekonstruksjoner av middelalderske klenodier – Hopperstad stavkirke og den eldgamle steinkirken på Hove.
Bak redningen av de to sistnevnte står én mann: arkitekten, ingeniøren og kulturminneverneren Peter Andreas Blix.
Arkitekten og kulturminneverneren
Peter Andreas Blix (1831–1901) spilte en helt avgjørende rolle i bevaringen av norsk middelalderarkitektur. Utdannet ved de tekniske høyskolene i Hannover og Karlsruhe, markerte han seg tidlig som en kapasitet. Han var med på å stifte Den norske ingeniør- og arkitektforening (nå Tekna) i 1874, og som jernbanearkitekt tegnet han en rekke markante stasjonsbygninger på Østfoldbanen, Dovrebanen og Rørosbanen.
Han utmerket seg også med restaureringsarbeider på Bergen domkirke og Akershus slott, og ble i 1896 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Likevel er det hans ustoppelige engasjement for Fortidsminneforeningen og kirkene i Vik som utgjør hans mest varige ettermæle.
Da den nye Vik kirke stod ferdig i 1877, var det ikke lenger bruk for hverken Hove kyrkje eller Hopperstad stavkirke. Vik kommune manglet økonomi til å vedlikeholde alle bygningene, og krisen var et faktum:
Hopperstad stavkirke (bygd ca. 1130) var blitt sterkt ombygd på 1600- og 1700-tallet. Middelalderdelen ble solgt til Fortidsminneforeningen i 1880 for 600 kroner, mens nyere tilbygg ble revet. Det forelå konkrete planer om å flytte hele stavkirken til Nygårdsparken i Bergen, men det ble til slutt besluttet å restaurere den på sin opprinnelige tuft under Blix' ledelse fra 1885 til 1891.
Restaureringen av Hove kyrkje: Visjonen om middelalderen
Taket/apsis i koret i Hove kyrkje i Vik i Sogn (Foto: 3s. Commons.)
Han fjernet det meste av nyere inventar, satte inn fargerike glassmalerier og lot korhvelvet male sterkt blått som en stjernehimmel med sol og måne. Veggene ble dekorert med en kombinasjon av geometriske mønstre og motiver fra norrøn mytologi, mens benkene ble utstyrt med utskjæringer av drager, dyr og blomster. Som en personlig gest felte han også inn en liten klebersteinskulptur for å ære hestene som hadde slitt med å frakte stein under det opprinnelige byggearbeidet på 1100-tallet.
Den berømte eikeskulpturen «Hove-madonnaen» (fra ca. 1230–1235) hadde stått her i århundrer før den ble sendt til Bergen Museum rundt 1840. I 2022 kom en rekonstruert kopi endelig tilbake til sin opprinnelige plass på alteret.
Da jeg trådte inn i kirken første gang fikk jeg en umiddelbar følelse av å komme inn i en verden av tapt ridder-romantikk.
Rekonstruksjon og dramatikk i Hopperstad stavkirke
Et fotografi av Hopperstad stavkirke som ble tatt før restaureringen viser en bygning som nærmest ser ut som et forfallent plankeskur. Arbeidet besto av en kombinasjon av konservering og dristig rekonstruksjon. Siden lite av eksteriøret var intakt, brukte Blix Borgund stavkirke som visuell modell da han rekonstruerte svalgangene, apsiden med tårn og takrytteren.
Innvendig fremstår kirken i dag med 18 staver utformet som søyler med romanske terningkapiteler, samt et unikt korskille i gotisk stil fra 1300-tallet. Kirkens fremste klenodium er det gotiske ciboriet (baldakinen) fra 1300-tallet, som huser treskulpturer og en takhimling malt med åtte scener fra Jesu fødsel.
Peter Andreas Blix beholdt eierskapsansvaret for Hove kyrkje helt til sin død 31. januar 1901. Etter eget ønske ble han gravlagt under en marmorplate i kirkegulvet, med epitafiet:
«Av Kiærlighed Til Kunsten Han Gjenreiste Dette Gudshus»
Gjennom årene har hans innsats blitt stående som bauta for norsk kulturminnevern. I 1981 reiste takknemlige innbyggere i Vik en minnestøtte over Blix på Vikøyri for å hedre mannen som reddet bygdene sin uvurderlige kulturarv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar