Søk i denne bloggen

Populære innlegg

Bloggarkiv

mandag 7. september 2026

Norn - det gamle målet i vesterveg


Hild og Hjaðningavig. Detalj fra Stora Hammar-steinen på Gotland. Man tror at den første halvdelen av historien, inntil Hilluge dukker opp på scenen, stammer fra den germanske legenden om Hjaðningavíg. (Foto: Berig, 2008. Commons).


Så sent som midt på 1900-tallet levde det gamle norrøne talemålet norn i manns minne på noen av Shetlands-øyene. Fremdeles lever det gamle mennesker på øya Foula som kan huske en tilårskommen kvinne som lærte dem ord og uttrykk av forfedrenes talemål, som ennå ble talt da hun var barn. I 1958 fremsa en mann "Ørnens sang" for dem, og de glemte det siden aldri. Sangen begynte slik:


"A’nti padua sat ən skūa

padua sat ən grūa…"


"En ørn flyr avgårde med et barn, som er blitt lagt utenfor et hus. Da barnet begynner å skrike løper moren ut og knytter en knute på en hyssing, en magisk knute som hun håper vil drive ørnen vekk..."


Det skal ha vært den aller siste gang som man vet at norn var i bruk.


Men selv om norn ikke lenger var i bruk blant beboerne på vesterhavsøyene, lever språket videre i det daglige talemålet blant folk flest. En shetlender forteller: "Jeg sto en gang i kø i en temapark i Danmark da jeg hørte noen velkjente stemmer bak meg, og jeg snudde meg i den tro at de var shetlendere, men så viste det seg at det var en gjeng nordmenn!" En annen forteller: "Jeg sto en gang på fisketorvet i Bergen sammen med to andre shetlendere og diskuterte hva som ville være det beste utstyret for å dra torsk. Da kom en ung ekspeditrise bort til oss og sa at hun kunne høre at vi ikke var nordmenn, men likevel var det nesten som vi snakket norsk".


Norn ble ikke nedtegnet før på 1700-tallet, etter å ha vært i bruk som talemål på Orknøyene og Shetland i flere hundre år, og man vet ikke når språket skilte lag med det gamle norrøne talemålet og utviklet seg til et eget norrønt språk, som færøysk og islandsk. De eldste skriftlige nedtegnelsene på norrønt går tilbake til 1100- og 1200-tallet, både i form av runer og dokumenter, etter at norske vikinger hadde erobret øyene så tidlig som på 800-tallet. Det er uklart om befolkningen relativt snart gikk over til å bli rent norsk, eller om det ennå levde en rest av den opprinnelige befolkningen på øyene, som fremdeles holdt på sine gamle skikker og sitt eget språk. Eller kan det ha utviklet seg en egen lokal variant av norrønt, en egen "vesterhavs-dialekt", blant dem som levde der, også blant de norske jarlene? Uansett ville de ikke ha benyttet lokale ord og uttrykk i skriftlige dokumenter, som i den offisielle korrespondansen med den norske kongen, som så sent som i 1231 ble anerkjent som øyrikets kongelige overhode. Skrivere fra Orknøyene og Shetland fikk trolig sin formelle utdannelse i Norge. Vesterhavsøyene ble også innlemmet i den såkalte Kalmarunionen i 1380, og fra da av ble gammelnorsk erstattet av dansk i alle offentlige dokumenter. Så sent som i 1607 var dansk fremdeles i bruk i offentlige dokumenter på Shetland.


Talemålet blant den opprinnelige norrøne befolkningen på Orknøyene og Shetland, nemlig norn, ble aldri nedtegnet. I tillegg begynte skotsk å gjøre seg gjeldende på vesterhavsøyene på 1300-tallet, som en konkurrent til det norrøne talemålet, først og fremst på Orknøyene. Shetlandsøyene var såpass fjerntliggende og isolerte at de for en stor del unngikk den "skottlandiseringen" som gjorde seg gjeldende da skotske jarler overtok etter rekken av norske jarler. Skottenes språk var gælisk. Det tok lang tid før de skotske jarlene fikk fotfeste på Shetlandsøyene som den danske kongens representanter, ikke før på 1500-tallet. De eldste bevarte dokumenter på skotsk er fra 1433 på Orknøyene, og 1525 på Shetland. Øyene var på det tidspunktet pantsatt til den skotske kongen og lagt inn under den skotske tronen. Skotsk ble dermed det offisielle språket på øyene (selv om dansk også ble brukt). Norn ble for alvor henvist til de nedre lag av folket, det var de fattige fiskernes og småbrukernes språk. Bedre ble det ikke etter reformasjonen, som nådde øyene i 1560. Det ble da opprettet almueskoler, hvor undervisningen foregikk på engelsk, som også var det språket som ble brukt av skotske prester. Det ble dermed bare et spørsmål om tid før norn ville forsvinne ut av folks talemål for godt.


På øya Foula ble dette simple dagligspråket kalt "Da Dansk". Etter tradisjonen skal det ha dødd ut som talespråk i løpet av to generasjoner. Besteforeldrene ville ikke lenger lære det bort til sine barnebarn. Det hadde for en stor del med den engelske bibelskolen som ble opprettet på øya i 1740 å gjøre, for å utbre kjennskap til kristen tro.


Til tross for at orknøyingene og shetlenderne var under skotsk styre, hadde øyfolket tette bånd til Norge, spesielt til Bergen og Sunnhordland, i form av den såkalte "hjeltahandelen". Her hentet de i første rekke tømmer og båter som ble levert som "IKEA-pakker", dvs. ferdig bygde elementer som ble "flatpakket" og tatt med over til vesterhavsøyene, hvor de ble satt sammen - disse båtene gikk under navn av "hjeltabåter". Det ser ut til den språklige kommunikasjonen mellom de norske vestlendingene og øyboerne fra vest var overkommelig; folk sa gjerne at de "skåtet" (snakket skotsk) med "skotteskipperne".


Norn var forlengst gått over i en dialekt som hovedsaklig besto av engelske ord, ispedd gamle "norske" ord og vendinger, og i 1773 regnet man med at rendyrket norn var fullstendig utdødd. Men noen steder levde det videre, på avsidesliggende og fjerne øyer som Foula i vest, og Unst, Fetlar og Yell i nord. Men i siste halvdel av 1800-tallet var det praktisk talt utdødd også her.


Interessen for norn blant språkforskere og folkeminnesamlere ble ikke vekket før språket var nesten helt borte. I 1770-årene nedtegnet den skotske presten George Low den shetlandske norn-versjonen av "Fadervår", samt "Hildinakvadet" og en kort liste med ord og uttrykk. I 1866 skrev T. Edmonston en etymologisk ordbok, "An Etymological Glossary of the Shetland and Orkney Dialect". I dag er dette verket en skattkiste for den som gir seg ut på en oppdagelsesreise i det rikholdige ordforrådet i dette underlige, foraktede språket som ble kalt norn, ikke minst når man går på jakt etter reinspikka norrøne ord for å lete opp arven etter "dansk tunge", det språket vikingene talte.


I 1901 ble det utgittt et viktig arbeid av den færøyske filologen og folkeminneforskeren Jakob Jakobsen: "Shetlandsøernes stednavne", og i årene 1908 -1921 "Etymologisk ordbog over det norrøne sprog på Shetland" (engelsk utgave 1928–1932). Materialet hans inneholdt en rekke tekster, som små dikt, gåter, vuggeviser og fragmenter av dagligtale, samt en ordbok på 10 000 ord. Noen få år senere, i 1929, utga Hugh Marwick fra Orknøyene ordboken "Orkney norn", som inneholdt 3000 ord med norrøne røtter.


Selv om både selve gloseforrådet og eksempler hentet fra folks hverdagslige bruk av språket viser et tydelig rendyrket norrønt opphav, kan man også spore et iøynefallende innslag av skotsk. Sannsynligvis har det skotske språket sneket seg inn og blandet seg med den lokale varianten av norrønt inntil resultatet ble den særegne utgaven av norn som ble samlet inn av av folkeminneforskere og språkfolk først fra 1700-tallet av. Da hadde oppløsningen av det norrøne språket på vesterhavsøyene pågått gjennom flere århundrer. Til slutt var man kommet frem til et punkt der brukerne av språket oppga det fullstendig og gikk over til å snakke skotsk-engelsk, bortsett fra i enkelte små avkroker, som på Foula.


Særlig gjennom Jacobsens arbeid ble det påvist at det hersket visse dialektforskjeller i norn. Man taler gjerne om "Orkney norn" og "Shetland norn". Noe annet ville nesten ikke vært å vente, ettersom disse øygruppene ligger forholdsvis langt fra hverandre. De lokale dialektforskjellene er like fremtredende på Orknøyene som på Shetland. Ikke minst mellom de mange øyene, og enten de er lokalisert i sør eller i nord.


Også på Caithness, det norrøne Katanes, i den nordøstre delen av Skottland var norn i bruk i norrøn tid og senere, likeens på Hebridene. Begge steder forsvant den siste rest av språket på 1500-tallet, eller senest på 1600-tallet. På Hebridene ble norn oppslukt av gælisk. På Man fant en lignende prosess sted.


I en kort artikkel som denne, der emnet er Hildinakvadet, vil det føre for langt å gå mer detaljert inn på selve på språket, på glossar og grammatikk. Men under Kilder vil den interesserte finne nettadresser til videre personlige studier.


Til slutt skal nevnes "‘’nynorn’’", et prosjekt som har hentet navn og ikke minst mønster og inspirasjon fra nynorsk. Nynorn er et forsøk på å gjenskape norn til et levende språk, slik det fremdeles kunne ha blitt talt om det hadde fått leve og utvikle seg uhindret i århundrenes løp. Det er et visst håp om at det kan være mulig, ettersom ikke bare rent konkrete ord som ble brukt om f.eks. verktøy og gårdsredskaper, og om vær og vind og fiske, men også mer abstrakte ord og vendinger, som ‘’ober’’ (ansvarlighet), ‘’afgeng’’ (resultat), ‘’skatt’’ (skatt), ‘’soind’’ (investering), ‘’upphald’’ (vedlikehold), ‘’vokster’’ (initiativ) osv. er bevart - faktisk flere tusen ord. Lengre tekster som Hildinakvadet og Fadervår gir også et godt innblikk i den grammatiske strukturen. I tillegg kan man dra god nytte av å se på den språklige utviklingen på Færøyene og Island, og selvfølgelig tilføre ny-ord. Dette ble gjort da HBO-serien "Beforeigners" ble filmet med norrøne historiske skikkelser som beveger seg i dagens Oslo. Da trengte man å skape norrøne ord for f.eks. "mobiltelefon". Naturligvis vil det hele bare være rent hypotetisk, en akademisk lek, og enn så lenge eksisterer "nynorn" kun i det virtuelle rom.


Referanser


  • A tour through the islands of Orkney and Schetland : containing hints relative to their ancient, modern, and natural history, collected in 1774 / by Gerge Low, with illustrations from drawings by the author, and with an introduction by Joseph Anderson. Low, George, 1747-1795.
  • An etymological glossary of the Shetland & Orkney dialect; with some derivations of names of places in Shetland. Edmondston og Black, Edinburgh. 1866. Tilgjengelig for nedlasting på denne adressen https://archive.org/details/etymologicalglos00edmo
  • Etymologisk ordbog over det norrøne sprog på Shetland. København, Vïlhelm Priors kgl. hofboghandel, 1921. Engelsk utgave: An Etymological Dictionary of the Norn Language in Shetland. David Nutt (A.G. Berry). London, 1928.
  • The Orkney Norn (1926 University of Edinburgh D.Litt. Thesis, 1929 Oxford University Press
  • For en mer detaljert fremstilling av arbeidet med "ny-norn", se prosjektets hjemmeside http://nornlanguage.x10.mx/index.php?nynorn


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar